Behandling av metastatisk tykk- og endetarmskreft

Sykdomsbildet av metastatisk tykk- og endetarmskreft er komplekst. Samtidig har den medisinske innsikten økt. Det har ført til at behandlingsmulighetene for dagens pasienter oftest diskuteres individuelt i et tverrfaglig team bestående av kirurger, bildediagnostikere, patologer og kreftleger. Det er utviklet retningslinjer for behandling av pasienter med metastatisk tykk- og endetarmkreft i Norge for å sikre et likeverdig tilbud over hele landet. Samtidig skal retningslinjene bidra til at pasientene får den behandlingen, som har størst sjanse for å gi et positivt behandlingsutfall.1

Dersom du diagnoseres med metastatisk tykk- eller endetarmskreft, vil legen din sette opp en individuell behandlingsplan for deg. Snakk med legen din for å diskutere aktuelle behandlingsmuligheter og vanlige bivirkinger som er knyttet til disse.

Valg av behandlingen avhenger blant annet av hvor langt kreften har kommet, lokasjonen og dynamikken av spredningen, symptomene, prognosen, samt de preferanser og forventninger du som pasient måtte ha.2

De vanligste behandlingsmetodene for metastatisk tykk- og endetarmkreft er kirurgi, kjemoterapi (cellegiftbehandling) og målrettet terapi (del av persontilpasset/skreddersydd behandling). Strålebehandling brukes i liten grad for behandling av tykktarmkreft.

Kirurgi

 Når en pasient får diagnosen metastatisk tykk- eller endetarmskreft, vil det i første omgang bli gjort en vurdering av om pasienten vil ha nytte av en operativ behandling. Videre vil det gjøres en vurdering av om operasjonen kan gjennomføres umiddelbart eller etter kreften har blitt redusert i størrelse gjennom kjemoterapi (cellegiftbehandling) med eller uten målrettet behandling.1

Hva er kjemoterapi (cellegiftbehandling)?

 Forskning har vist at kreftceller deles vesentlig hyppigere enn de fleste friske celler, noe som gjør at kreftceller er svært følsomme for legemidler som hindrer cellene i å dele seg. De fleste kjemoterapeutiske legemidlene griper inn i celledelingsprosessen. Dermed ødelegges kreftceller i større grad enn friske celler. Likevel kan kjemoterapi også påvirke celledelingen av friske celler, og spesielt celletyper med høy delingsfrekvens.

Dette er årsaken til at mange kjemoterapeutiske medisiner kan ha bivirkninger som;

  • hårtap (alopecia)
  • blødninger (anemi; mangelfull produksjon av blodlegemer i beinmargen)
  • sår i munn, hals og magetarm-kanalen
  • midlertidig eller varige infertilitetsproblemer (forstyrret produksjon av kjønnsceller)3

Kjemoterapi kan gis som forberedelse av en operasjon. Dersom kreften ikke kan opereres, har medikamentell behandling som mål å forlenge levetid, lindre symptomer og å opprettholde livskvaliteten på en best mulig måte. Kjemoterapi anses i denne sammenhengen som den viktigste delen av behandlingen.1

Hva er målrettet terapi?

 Behandlingen må tilpasses den enkelte pasient. Målrettet behandling er en del av persontilpasset/skreddersydd behandling som man nå benytter i større grad ved kreftbehandling.

Dette betyr at man nå tar større hensyn til den enkelte pasient både i forhold til dosering og behandling utfra den enkeltes genprofil.

I motsetning til kjemoterapi (cellegift) rettes målrettede medisiner mot spesifikke molekylære mål. Målrettede medisiner griper inn i spesifikke cellefunksjoner som styrer overlevelsen, veksten og celledelingen av kreftcellene. Målrettet behandling er derfor ikke avhengig av celledelingsraten og påvirker generelt sett friske celler i mindre grad enn kjemoterapi.

Som ved tradisjonell kreftbehandling kan også målrettede medikamenter ha mange og alvorlige bivirkninger som krever nøye oppfølging.4

Utfallet av behandlingen fra den målrettede behandlingen hos pasienter med tykk- og endetarmskreft kan påvirkes av pasientens genetikk og kan derfor variere fra pasient til pasient. Sykdommen skyldes ulike genfeil, og ulike genfeil kan gi samme sykdom, men sykdomsforløpet og responsen på behandlingen kan være ulik. Gentester kan bidra til å finne en persontilpasset behandling som er best egnet for den enkelte pasient.1 Les mer om RAS-biomarkør testen her.

I mange tilfeller vil målrettet behandling kombineres med kjemoterapi, da målrettet terapi kan bedre effektiviteten av kjemoterapi hos pasienter med metastatisk tykk- og endetarmskreft.1

Referanser

  1. IS-2644 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm. Oslo: Helsedirektoratet, 2017.
  2. Van Cutsem E, Cervantes A, Adam R et al. ESMO consensus guidelines for the management of patients with metastatic colorectal cancer. Annals of Oncology 2016; 27: 1386-422.
  3. Corrie PG. Cytotoxic chemotherapy: clinical aspects. Medicine 2011; 39: 717-22.
  4. Målrettet behandling. Oslo: Kreftforeningen, 2014.  2. opplag.

Merck Norge og våre terapiområder

For mer informasjon om Merck Norge og våre terapiområder, besøk vårt nettsted www.merck.no

Aktuelle eksterne linker:

norilco.no

munnoghalskreft.no

kreftlex.no